Det er ikke tvil om at hun var en sprek dame. Jeg husker at jeg var vilt begeistret for at hun var så annerledes enn andre gamle damer jeg kjente til. Farmor hadde hadde rare r-er, hun pyntet til jul i oktober og hun røykte som en skorstein. Med stor glede. Alle andre snakket om at det var usunt å røyke. Farmor dampet som om det stod om livet. I tillegg var farmor mye eldre enn andre bestemødre jeg visste om. Ingen andre i klassen hadde en bestemor som var født i 1906.
Dette er altså bestemoren jeg husker. Farmor hadde hund, hun hadde humor og hun hadde servise med gull på. Jeg digget farmor.
Mye av det jeg husker om henne, er kanskje ikke slik hun egentlig var. Jeg var bare 14 år da hun døde. De siste årene var hun det vi kalte “bortreist”. Jeg skjønte ikke så mye av det, men jeg skjønner at jeg egentlig ikke kjente henne.
Samtidig har jeg et inntrykk av at hun er et enestående menneske. Farmor var mor til fem. Hun ble gravid utenfor ekteskapet. Hun var skilt to ganger. Hun levde gjennom to verdenskriger. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun måtte starte livet på nytt.
Farmor fascinerer meg. Derfor vil jeg samle historier om henne, og prøve å forstå henne litt bedre.
En ting jeg oppriktig lurer på, er hvordan det var å bli sendt hjemmefra som tenåring.
Som 16-åring ble hun sendt til Alsvåg for å jobbe. Da var hun kanskje like gammel som Trine er på dette bildet? Hvordan var egentlig det?
