Jeg har forresten dørskiltet til farmor. Det hang i Sigurds gate i Bergen, utenfor leiligheten hun hadde de siste årene. For meg var dette på mange måter et symbol på henne.
Jeg var nok over gjennomsnittet glad i hunder da jeg var liten (det er jeg forresten ennå). Til min glede, anskaffet farmor det som for meg var verdens beste hund. Zachen.
Det var ikke den eneste hunden hun hadde, jeg tipper alle i familien husker Malinka – en hund farmor hadde da hun bodde på Sørlandet. Stemmer det at farmor mente at Malinka var mer eller mindre synsk? I hvert fall har jeg hørt at hun mente at hunden hjalp henne å kjøre i riktig retning og velge riktig avkjørsel.
Hun har også hatt en svær Grand Danois.
Fellesnevneren her er vel at hun likte STORE hunder. Jeg har ofte lurt på i hvilken grad hun egentlig hadde kontroll på dem? I familien sier vi gjerne at hun var så flink med dyr – men var hun det?
En historie jeg har hørt om Grand Danoisen, er at hun mistet kontrollen over den – og falt lang som hun var, og ødela beinet sitt. Etter sigende nektet farmor å gå til legen med det som var et åpenbarts brudd i foten – hun mente hun kunne ordne det med grøtomslag..!
