Petter Pettersen ble født i 1915. Ett år etter at første verdenskrig brøt ut, kom han til verden.
Jeg vet lite om barne- og ungdomstiden til farfar. Pappa forteller at han gikk sju år på folkeskolen. Farfar tok også håndverkerutdanning som han kalte sløyden.
Han må ha vært en aktiv unge, for jeg har både hørt at han var grisegod på ski og på stylter.
Samtidig må det ha vært harde kår, slik han vokste opp med mye gårdsarbeid og midlertidige jobber. Jeg har lenge lurte på om han var innom gruven, men det sier pappa at aldri skjedde.
Det var gruvedrift i Bjørkåsen gruver, der flere i familien jobbet.
Bjørkåsen, eller “Aktieselskapet Bjørkaasen Gruber” som det het, ble grunnlagt i 1913. Det drev på svovelkis fra 1917 til 1964. Gruven var hjørnesteinsbedriften i Ballangen i rundt 50 år, med rundt 500 ansatte på det meste.
Såvidt jeg vet, jobbet farfar altså aldri i gruven. Det gjorde heller ikke faren hans. Men de hadde begge jobber knyttet til kjøring av last til og fra gruven.
Oldefar, farfars far, døde i ung alder. Han fikk tidlig hjerteproblemer, og døde da han var 40 år gammel. Farfar mistet altså faren sin i ung alder. Det var ikke den eneste han mistet, han hadde også en bror – Ole – som døde av hjerteproblemer som ung. Det må ha vært helt forferdelig.
Farfar gikk på skolen både på Elveneset, og senere i Djupåsen. Han har fortalt at de hadde lærere som reiste rundt. Samtidig jobbet han på gården.
Livet i Ballangen har endret seg ganske radikalt siden slåtten på bildet over. I 2023 var Trine, Arine Sofie og jeg på besøk. Da fikk vi pannekaker i skogen!
Fin gjeng i skogen i Ballangen! Onkel Kristian ordner pannekaker for tante Gunvor, tante Ingrid-Bjørg, Frøydis, Trine, Arine Sofie og jeg.
Særlig Trine har vært på besøk i Ballangen mange ganger mens farfar levde, men ingen av oss vet egentlig så mye om livet hans som ungdom. Det vet kanskje noen i familien?
Det vi vet, er at han vokste opp i en religiøs familie.
